Frå "Med røtter på Vestvågøy":
Hildur Hjørdis Sigrid Olivie(a) Sørensen gift Dahl var født den 28/7-1909 på Haukland i Buksnes, og døde ved juletider i 1992 på Melbu. Her er en avskrift av et intervju som ble publisert i slektsboka "Med røtter på Haukland". Det ble gjort ved påsketider i 1992. Hildur fikk ikke oppleve å se samtalen på trykk, men hun fortalte blant annet:
(...)
Seinere kom jeg til Stranda på Gjerstad til onkel Iver og tante Margrethe. Jeg var vel der da jeg begynte på skol'n, mens mine søsken Haldis og Iver blei i Brekka hos han Iver Jensen og ho Leonore. Det var besteforeldrene mine. Jeg trivdes ikke så godt på Stranda, men ho bestemor i Brekka var så snill. Jeg pleide å være innom der når jeg kom fra skol'n og ho hadde alltid noe godt på lur.
På Stranda hadde jeg forskjellige plikter. Om morran måtte jeg "toge høy fra høystålet til krætturan" før jeg gikk på skol'n. Og når jeg var ferdig med det så var det å ta tretoflan i heinn'n og løp' over fjæra på bærføtt'n. Det hendte nok at jeg kom for seint på skol'n. Likedan var det om kveill'n. Jeg måtte jobb' i fjøsen, toge høy og gi "krætturan". Det var hardt arbeide, det, ofte blødde jeg på fingran når jeg var ferdig. Lekser blei det mindre tid til. Jeg var så trøtt at det var bare å stup' i seng. Fritid var det ikke så mye av. Hadde ikke så mange å leke med heller. Jeg tusla nu i fjæra førr meg sjøl og lekte med det jeg fainnt. "Kobbspy" feks., pleide jeg å ta på en stokk og kaste dei lengst mulig uinna. Deinn va' jo nesten som gele å ta i. Jeg likte meg godt i båten, men en gang rodde jeg langt til havs. Da måtte onkel Iver ut å hente meg. Men arbeid var det meir enn nok av. Alltid noe å henge fingran:', som de sa de gamle. Jeg bar inn vainn og torv, renska gror av potet'n om våren, toga høy, vaska klea og golv. Jeg var fire-fem år på Stranda før jeg kom tilbake til Brekka og videre til Slydal og Vendalsjord.
(...)
Å sitte "sjømming"
Bestemor Leonore i Brekka pleide å stå opp klokka fire om natta og da satt ho i veven til ho skulle i fjøsen i seks-sju tida om morran. Sommertid pleide de å sove middag, men ellers hadde de noe som de kalte å "sitte sjømming". Det var i skumringstimen om kvelden mens de venta på at det skulle bli mørkt nok til å tenne lampa. Da satte bestemor seg i gyngestolen og slappa av og døsa litt. Det blei kalt for å sitte sjømming. Bestefar satt sjelden sjømming. Han var så mye borte. For rundt om på fiske. På soverommet sitt hadde de dundyner. Dette var rundt 1920, og de hadde flust med ærfugler i fjæra og ut gjennom fjorden, så de hadde god tilgang på dun. Hvor langt tilbake de hadde brukt dun vet jeg ikke, men på loftet var det ikke dundyner, men stikka vattdyner eller stappa filledyner og ulltepper. Høybonstran var meget gode å ligge på. Det kunne nå hende at det var et skarpt strå som stakk, men det var bare å trekke ut. Høyet var spesielt utplukka og var det beste bonsterfyllet. Det var en egen stas og egen godlukt når man fikk lægg' seg i nyflidd seng, om høstan. Det blei ailltid bytta høy hver einaste høst.
Julegaver og juleskikker
- Bestemor støpte egne lys, og en gang fikk jeg et heilt lys av ho i julegave. Lyset var 25 cm stort og kvitt med normal vidde. Lysan måtte vi være veldig spar med. De måtte ikke tennes i utid. Fyrstikka så omtrent ut som i dag, men det var fyr i ovn'n nesten bestandig, så de brukt' papir og stakk i ovn'n når de skulle ha fyr på lyset.
- Vi gikk mye på besøk til kverandre i jula, og da helst hos nære slektninger som Iver på Stranda eller hos ho Olga på Skottnes. Vi hadde ikke gaver med, men vi var gjerne der heile dagen. Kom tidlig om morran og spist' iallfall middag, kaffe og kveldsmat før vi dro heim. Neste dag kom kanskje de på gjenvisitt. Det var ei skikk vi unga hadd' mye glede av. Enten kjørte vi i karjol eller slede med sluffe, eller i vogn. - I jula blei all maten satt fram på et bord og den sto framme heile tida. På jul'aften spiste de risengrynsgrøt. Etter at rullene og kjøttet var kokt på jul'aftens formiddag så laga bestemor mølje i et stort brunt fat som vi forsynt' oss av. Det var knust flatbrød i fatet, og så heillt' ho krafta fra rullan over og lot det trekke til det var gjennomtrekt. Så sika ho av krafta og så hadde ho fett fra krafta over, og tilslutt hadde ho sirup på toppen.
- På første juledag hadde de bordet dekt og det sto framme heile dagen. Vi fikk lov til å være utafor husa første juledag, men hvis vi gikk bort til fremmede så blei vi kalt for julegeit. Man gikk ikke til slekta heller på 1. juledag. Den dagen var freda.
- Nyttårsfesten kan jeg ikke fortelle noe om. Vi feira ikke nyttår. Da var det stille og rolig.
